Sikkerhet i norske alpinanlegg

Sikkerhet i oppfarten
Når det gjelder oppfarten (heistransporten), har Stortinget pålagt Samferdselsdepartementet å sørge for såvel lovverk som tilsyn og kontroll. Alle skiheisene kontrolleres årlig av Taubanetilsynet. Vi har beregnet det totale antall skader til legebehanling i forbindlese heistransport til totalt 134. Kjører du skiheis 4 dager i sesongen, kan du statistisk sett kjøre heis i 7000år før det inntreffer en ulykke til legebehandling. 

Sikkerhet i nedfarten
Når det gjelder nedfarten, har alpinanlegget et ansvar for at personer i anlegget  kommer seg trygt ned og ikke kommer til skade. Det er imidlertid viktig å understreke at også skiløperen har et ansvar for at han/hun ikke skader seg selv eller andre ved å tilpasse skikjøringen etter de 10 internasjonale Skivettreglene. 

Skadeårsaker og det skadeforebyggende arbeidet
Våre skadeundersøkelser viser at over 90% av skadene kan lastes skiløperen selv.
86% av ulykkene er forbundet med egne fall, 8% er forårsaket av kollisjoner mellom personer. Årsakene er feil ved utstyret, for dårlige ferdigheter, for dårlige fysiske forutsetninger, og ikke minst en klar neglisjering av de 10 reglene for Skivett i alpine bakker.
Skadestatistikken viser at f.eks. bare 5% av skadene skyldtes kollisjon med gjenstand, en skadeårsak hvor anlegget kan trekkes inn i en eventuell diskusjon om medvirkende årsak.

Med bakgrunn i ovennevnte, deler ALF sitt skadeforebyggende arbeid inn mot to hovedområder:

Holdningsskapende tiltak mot publikum for å angripe den viktigste årsak til skadene.

Tiltak overfor anleggene for å gjøre disse enda sikrere.

For å ha resurser til å gjennomføre de nødvendige tiltakene, har ALF inngått en samarbeidsavtale med forsikringsselskapet Gjensidige. En vesentlig del av avtalen dreier seg om et samarbeide innenfor det skadeforebyggende skisikkerhetsarbeidet.

Holdningsskapende tiltak mot publikum

Gratis utlån av hjelm
Resultater fra undersøkelser i Hemsedal har anslått at 70% av hodeskadene kunne vært unngått eller vært mindre alvorlige ved bruk av hjelm.
I samarbeide med Gjensidige har vi distribuert mange tusen hjelmer til gratis utlån i medlemsbedrifter med forsikring i Gjensidige. Med en utnyttelse på 30% dreier det seg om flere hundre tusen "hjelmdager". Vi vet også at andre forsikringsselskap bidrar positivt i dette arbeid samtidig som en rekke anlegg selv har gått til innkjøp av hjelmer. I en rekke anlegg kjører barn under 8 år gratis ved bruk av hjelm. Våre undersøkelser  viser at 86% av barn/ungdom 13 år og yngre bruker hjelm. Deter samtidig en positiv økning i bruk av hjelm blant eldre ungdom og voksne. 

Skivett i alpine bakker
Et annet viktig skadeforebyggende tiltak er informasjon om og oppfølging av de 10 internasjonale reglene for Skivett i alpine bakker. Hadde skivettreglene vært fulgt, kunne antall skader vært betydelig redusert.

Skivettreglene gir samtidig skipatruljene det beste utgangspunkt for å utøve en bedre kontroll i nedfartene. ALF har i mange år kunnet tilby medlemmene en egen Skivettplakat. Ca 400 plakater er distribuert til våre medlemsbedrifter.

Kjør sikrere på snowboard
ALF har utarbeidet en egen plakat med regler for sikrere kjøring på snowboard. Reglene er et supplement til de 10 reglene for Skivettt i alpine bakker.

 Vi har også anbefalt våre medlemmer å kontrollere at de som kjører snowboard har en riktig fangrem. Fangremmen skal være festet til kneet og så lang at brettet er festet til kroppen når det bæres/transporterers.

For sesongen 2010/11 er det utarbeidet nye skilter for terrengparker. 

Tiltak rettet mot anleggene

Sikringsplan
I 1992 utarbeidet ALF en mal for en Sikringsplan i alpine anlegg som et viktig virkemiddel i det skadeforebyggende sammenheng. I Sikringsplanen er bla alle nedfartene inntegnet i et kart slik at alle skader kan registreres hvor de inntraff. Det gir et godt grunnlag for å sette i verk skadeforebyggende tiltak basert på skadested, skadefrekvens og type skader. I tillegg er skal alle sikringstiltakene være inntegnet i et tilsvarende kartverk.

Vi benytter enhver anledning til å minne medlemsbedriftene om viktigheten og betydningen av å ha en egen Sikringsplan.

Ansvar og sikkerhet i nedfarter
ALF har utarbeidet et eget hefte: " Ansvar og sikkerhet i nedfarter" som er tilsendt alle medlemmene. Heftet behandler såvel skiløperens som anleggseiers ansvar i de merkede nedfartsområdene. Videre peker heftet på hvilke sikringstiltak som påhviler anleggseier i såvel de merkede nedfartene som off-pist.

Internkontrollsystem for nedfarter

ALF har utarbeidet et internkontroll system for nedfartene med løpende risikovurdering som utgangspunk for skadeforebyggende tiltak.

 Sikkerhet i forbindelse med trening og renn

 ALF har utarbeidet et hefte for å bedre sikkerheten på dette området. Heftet omhandler såvel anleggseiers som trener/ rennarrangørens ansvar og hvilke tiltak som må gjennomføres for å forhindre uhell og skader.

Skipatruljekurs

ALF har i flere år gjennomført kurs for utdanning av personell til skipatruljene. Skipatruljenes oppgaver er såvel å ta hånd om som å forebygge skader. Den siste oppgaven har blitt en stadig viktigere del av skipatruljenes arbeid. Innholdet i skipatruljeutdannelsen er blitt styrket gjennom en utvidelse av kursinnholdet.

Sikkerhetskurs

Høsten 1994 utarbeidet vi et kurs hvor målsettingen er å få deltagerne til tenke sikkerhet basert på vurderinger av risiko for de enkelte brukergrupper. Kurset gir samtidig inngående informasjon om det praktiske sikkerhetsarbeidet i anleggene og gjennomføres i tilknytning til Skipatruljekurset.

Redningsplan for skred

ALF gjennomførte vinteren 99 et kurs hvor målsettingen var å lære deltagerne å utarbeide sin egen beredskapsplan for skred. Fordi tidsaspektet er avgjørende for å redde liv, er det av stor viktighet at anleggene kommer raskest mulig i gang med et grovsøk i påvente av de øvrige redningsmannskaper. Med bakgrunn i erfaringer fra kurset, har ALF har utarbeidet et forslag til innhold i en redningsplan for skred.

Ansvar i forbindelse med kjøring i off-piste

Ansvarsforholdene i forbindelse med kjøring i off-pist er behandlet nærmere av ALF i heftet " Ansvar og sikkerhet i nedfarter."

System for skredvarsling

I samarbeid med Geoteknisk Institutt har vi utarbeidet et system for skredvarsling basert på det internasjonale systemet.

Teknisk opplæring

•  For å øke sikkerheten i heisen, har ALFs opplæringskomite stått sentralt i utviklingen av et opplærings tilbud ved Voss Yrkesskule som tar sikte på en betydelig heving av det tekniske kompetansenivået ved drift av heiser. Kurset er nå obligatorisk for sertifisering av driftsledere på stolheiser.
• Hver høst gjennomfører ALF et kurs for ansatte i alpinanlegg. 
• Fra sesongen 03/04 arrangerer vi kurs i doumentert opplæring i bruk av prepareringsmaskiner
• I tillegg har ALF utarbeidet skriftlige kontroll- og vedlikeholdsrutiner for heisdriften for å sikre en best mulig oppfølging  av kontroll- og vedlikeholdsarbeid

Anbefalte sikkerhetsregler

• Anbefalte retningslinjer for bruk av prepareringsmaskiner og snescooter er sendt medlemsbedriftene.
• Anbefalte retningslinjer er utarbeidet for bruk av kjelker i godkjente nedfarter.
• Anbefalte retningslinjer er utarbeidet for bruk av utstyr i skitrekk og stolheiser. Formålet er å hindre ulykker i såvel oppfart som nedfart. 

Sikkerhetskomitè 

ALF har en egen Skisikkerhetskomite som kontinuerlig arbeider med spørsmål som berører skisikkerheten i alpinanleggene.

KONKLUSJON

Formålet med det skadeforebyggende arbeidet er å redusere antall ulykker. Vi har et klart moralsk ansvar for å hindre menneskelige lidelser samtidig som sikre og trygge anlegg er det beste middel til å øke etterspørselen til alpin skisport.

Utgangspunktet for alpin skiløping er fart, spenning og utfordringer på forskjellinge nivåer. Alpin skiløping er derfor alltid forbundet med en viss risiko. Fordi det er umulig å redusere risikoen til null uten samtidig å ta bort selve utgangspunktet for denne type skiløping, må vi akseptere at det finnes en viss risiko.

Den som står nærmest til å kontrollere denne risikoen er skiløperen selv. Da må han imidlertid læres opp til å ta et ansvar for sin skiløping både i forhold til seg selv og til andre. Hverken næringens skadeforebyggende tiltak eller nye fomer for regler og kontroll vil alene være tilstrekkelig for å forhindre skader i alpine skibakker i fremtiden.